at 668, 5A main Road, 8th Cross, HAL 3rd Stage, Bangalore- Karnataka State -India
âNothing can give real happiness as [can] Nibbana.â So said the Buddha
Do Good Purify Mind Attain Nibbana
âThe gift of Dhamma excels all other gifts â sabba danam dhamma danam to attain NIBBANA as Final Goal
Buddha was asked, âWhat have you gained by Meditation?â He replied âNothing!â âHowever, Buddha said, let me yell you what I lost: Anger, Anxiety, Depression, Insecurity, Fear of Old Age and Deathâ
Propagate TIPITAKA - BUDDHA AND HIS DHAMMA
When
a just born baby is kept isolated without anyone communicating with the
baby, after a few days it will speak and human natural (Prakrit)
language known as Classical Magahi Magadhi/Classical Chandaso language/Magadhi Prakrit/Classical Hela Basa (Hela Language)/Classical Pali which are the same. Buddha spoke in Magadhi. All the 7111 languages and dialects are off shoot of Classical
Magahi Magadhi. Hence all of them are Classical in nature (Prakrit) of
Human Beings, just like all other living spieces have their own natural
languages for communication. 111 languages are translated by https://translate.google.com
Complete Course on our Dhamma and Polity for the welfare, happiness
and peace of all Awakened Aboriginal Societies and for their Eternal
Bliss as Final Goal.
Meditate throughout life for Welfare, Happiness and Peace in all
postures of the body including, sitting, standing, lying, walking,
cycling, swimming, performing martial arts, Tai Chi, Kung Fu,
Karate,Kalari and so on.
Let us Practice and propagate
Buddhaâs Own Words as in BUDDHA AND HIS DHAMMA by Dr. B.R. Ambedkar for
doing Good and for Purification of the Mind for the Welfare, Happiness
and Peace of All Aboriginal Awakened Societies to attain Eternal Bliss
as Final Goal
LoRdRaV 247 subscribers Ajahn Brahm is the spiritual director of the Buddhist Society of Western Australia.
In this talk from a 9-day meditation retreat in 1997, Ajahn Brahm gives
an introduction into attaining JhÄna–”absorption”–in your meditation
practice.
Buddha-Haus Tube 3.67K subscribers Ayya Khema - English Meditation Retreat - Green Gulch Farm - First and Second JhÄna Category Education
The Buddha’s simile for the First Jhana was a ball of clay (used as
soap) with just the right amount of moisture, neither too dry nor
leaking out. https://giphy.com/gifs/pot-potter-pottery-PghrWy9IQVcY5TeYiS
Fatema’s Art Show 15.5K subscribers This is a jam packed episode to
help anyone thinking of using air dry clay.Hope this helps all beginners
out there. If you have any questions please feel free to write it
comments section.Click on this Link to Buy the DAS CLAY:https://amzn.to/2NI0JYATo buy coloured clay Click on this Link:https://amzn.to/2OWT6tuTwitter-https://twitter.com/âŠ/www.facebooâŠ/Fatemas-Art-…INSTAGRAM-https://www.instagram.com/fatemasarts…fatemasartshow@gmai⊠you for watching! :) Category People & Blogs The ball of clay stands for the unified
mind, wherein mindfulness has been restricted to the very small areas
created by the “wobble.” The moisture stands for the bliss caused by
total seclusion from the world of the fives senses. The moisture
pervading the clay ball completely indicates the bliss thoroughly
pervading the space and duration of the mental experience. This is later
recognized as bliss followed by bliss, and then more bliss, without
interruption. The moisture not leaking out describes the bliss always
being contained in the space generated by the wobble, never leaking out
of this area of mind space into the world of the five senses, as long as
the Jhana persists. About This Websiteyoutube.comHOW TO USE AIR DRY
CLAY | Fatema’s Art ShowThis is a jam packed episode to help anyone
thinking of using air dry clay.âŠ
The Second Jhana is likened to a
lake with no external entry for water, but with a spring within the
lake itself replenishing the lake with cool water. AusConservation
Lake Yelwell was once a dry lake in the Hattah Lakes - watch as it
fills up with water! The images were captured and transmitted remotely
through solar powered cameras placed at Hattah Lakes. Thanks for all
your support to our www.justaddwater.org.au
campaign. Category Nonprofits &
Activismhttps://www.youtube.com/watch?v=TIY_C1sSTdU Groundwater Springs
and GeysersAbout This Websiteyoutube.comGroundwater Springs and
GeysersThe lake represents the mind. The complete absence of any way
that water from outside can enter the lake describes the inaccessibility
of the mind in the Second Jhana from any influence outside. Not even
the doer can enter such a mind. Such hermetic inaccessibility from all
external influences is the cause of the rock-like stillness of the
Second Jhana. The internal spring supplying the fount of cool water
represents ajjhattam sampasadanam, the internal confidence in the bliss
of the Second Jhana. This internal confidence causes complete letting
go, cooling the mind to stillness and freeing it from all movement. The
coolness stands for the bliss itself, born of samadhi or stillness, and
which pervades the whole mental experience, unchanging, throughout the
duration of the Jhana. About This Websiteyoutube.comHealthy Rivers: Lake
Yelwell fills up with water!Lake Yelwell was once a dry lake in the
Hattah Lakes - watch as it fills up⊠https://giphy.com/âŠ/justin-cinemagraph-lake-sierras-dxluGtAâŠhttps://giphy.com/gifs/y8KyUdJgFlbK8 https://giphy.com/gifs/summer-way-air-nZiSB20FXgr28
The
Buddha would often describe the experience within the four Jhanas using
an evocative simile for each (MN39.15-18, MN 77.25. 28, etc.). Before
explaining these similes, it is, helpful to pause to clarify the meaning
of a key word used in all the similes, kaya. Kaya has the same range of
meanings as the English word “body.” Just as “body” can mean things
other than the body of a person, such as a “body of evidence” for
example, so too the Pali word kaya can mean things other than a physical
body, such as a body of mental factors, nama-kaya. (DN 15.20). In the
Jhanas, the five senses aren’t operating, meaning that there is no
experience of a physical body. The body has been transcended. Therefore,
when the Buddha states in these four similes “…so that there is no
part of his whole kaya un-pervaded (by bliss etc.),” this can be taken
to mean “âŠso that there is no part of his whole mental body of
experience un-pervaded (by bliss etc.)” (MN 39.16). This point is too
often misunderstood.
The Buddha’s simile for the First Jhana was
a ball of clay (used as soap) with just the right amount of moisture,
neither too dry nor leaking out.
The ball of clay stands for the unified mind, wherein mindfulness has
been restricted to the very small areas created by the “wobble.” The
moisture stands for the bliss caused by total seclusion from the world
of the fives senses. The moisture pervading the clay ball completely
indicates the bliss thoroughly pervading the space and duration of the
mental experience. This is later recognized as bliss followed by bliss,
and then more bliss, without interruption. The moisture not leaking out
describes the bliss always being contained in the space generated by the
wobble, never leaking out of this area of mind space into the world of
the five senses, as long as the Jhana persists.
This is a jam packed episode to help anyone thinking of using air dry clay.âŠ
The
Second Jhana is likened to a lake with no external entry for water, but
with a spring within the lake itself replenishing the lake with cool
water.
Lake
Yelwell was once a dry lake in the Hattah Lakes - watch as it fills up
with water! The images were captured and transmitted remotely through
solar powered cameras placed at Hattah Lakes. Thanks for all your
support to our www.justaddwater.org.au campaign.
The
lake represents the mind. The complete absence of any way that water
from outside can enter the lake describes the inaccessibility of the
mind in the Second Jhana from any influence outside. Not even the doer
can enter such a mind. Such hermetic inaccessibility from all external
influences is the cause of the rock-like stillness of the Second Jhana.
The internal spring supplying the fount of cool water represents
ajjhattam sampasadanam, the internal confidence in the bliss of the
Second Jhana. This internal confidence causes complete letting go,
cooling the mind to stillness and freeing it from all movement. The
coolness stands for the bliss itself, born of samadhi or stillness, and
which pervades the whole mental experience, unchanging, throughout the
duration of the Jhana.
The lotus represents the mind in Third Jhana. Water can cool the petals
and leaves of a lotus but can never penetrate the lotus, since all
water rolls off a lotus. The coolness stands for sukha, the wetness
stands for piti. So like the lotus immersed in water, the mind in the
Third Jhana is cooled by sukha but is not penetrated by piti. The mind
in the Third Jhana experiences only sukha. In the Third Jhana, the mind
continues to experience a rock-like stillness, never moving outside,
just as the lotus in the simile always remains immersed within the
water. Just as the bliss of the Third Jhana sustains the mind therein,
so the cool water, which represents bliss, causes the lotus to thrive.
Once again, the unique bliss of the Third Jhana pervades the whole
mental experience form beginning to end, just as the cool waters in the
simile pervade the lotus with coolness from its roots to its tips.
Origins and Developments Figures and Texts Becoming A Buddhist Tibetan and Vajrayana Buddhism
by Barbara O’Brien Updated September 04, 2018
The lotus has been a symbol of purity since before the time of the
Buddha, and it blooms profusely in Buddhist art and literature. Its
roots are in muddy water, but the lotus flower rises above the mud to
bloom clean and fragrant.
In Buddhist art, a fully blooming lotus
flower signifies enlightenment, while a closed bud represents a time
before enlightenment. Sometimes a flower is partly open, with its center
hidden, indicating that enlightenment is beyond ordinary sight.
The mud nourishing the roots represents our messy human lives. It is in
the midst of our human experiences and our suffering that we seek to
break free and bloom. But while the flower rises above the mud, the
roots and stem remain in the mud, where we live our lives. A Zen verse
says, “May we exist in muddy water with purity, like a lotus.”
Rising above the mud to bloom requires great faith in oneself, in the
practice, and in the Buddha’s teaching. So, along with purity and
enlightenment, a lotus also represents faith. The Lotus in the Pali Canon
The historical Buddha used the lotus symbolism in his sermons. For
example, in the Dona Sutta (Pali Tipitika, Anguttara Nikaya 4.36), the
Buddha was asked if he was a god. He replied,
“Just like a
red, blue, or white lotusâborn in the water, grown in the water, rising
up above the waterâstands unsmeared by the water, in the same way Iâborn
in the world, grown in the world, having overcome the worldâlive
unsmeared by the world. Remember me, brahman, as ‘awakened.’”
[Thanissaro Bhikkhu translation]
In another section of the
Tipitaka, the Theragatha (”verses of the elder monks”), there is a poem
attributed to the disciple Udayin:
As the flower of a lotus, Arisen in water, blossoms, Pure-scented and pleasing the mind, Yet is not drenched by the water, In the same way, born in the world, The Buddha abides in the world; And like the lotus by water, He does not get drenched by the world. [Andrew Olendzki translation]
Other Uses of the Lotus as a Symbol
The lotus flower is one of the Eight Auspicious Symbols of Buddhism.
According to legend, before the Buddha was born, his mother, Queen
Maya, dreamed of a white bull elephant carrying a white lotus in its
trunk.
Buddhas and bodhisattvas are often portrayed as either
seated or standing on a lotus pedestal. Amitabha Buddha is nearly always
sitting or standing on a lotus, and he often holds a lotus as well.
The Lotus Sutra is one of the most highly regarded Mahayana sutras.
The well-known mantra Om Mani Padme Hum roughly translates into “the jewel in the heart of the lotus.”
In meditation, the lotus position requires folding one’s legs so that
the right foot is resting on the left thigh, and vice versa.
According to a classic text attributed to Japanese Soto Zen Master
Keizan Jokin (1268â1325), “The Transmission of the Light (Denkoroku),”
the Buddha once gave a silent sermon in which he held up a gold lotus.
The disciple Mahakasyapa smiled. The Buddha approved Mahakasyapa’s
realization of enlightenment, saying, “I have the treasury of the eye of
truth, the ineffable mind of Nirvana. These I entrust to Kasyapa.” Significance of Color
In Buddhist iconography, the color of a lotus conveys a particular meaning.
A blue lotus usually represents the perfection of wisdom. It is
associated with the bodhisattva Manjusri. In some schools, the blue
lotus is never in full bloom, and its center cannot be seen. Dogen wrote
of blue lotuses in the Kuge (Flowers of Space) fascicle of Shobogenzo.
“For example, the time and place of the opening and blooming of the
blue lotus are in the midst of fire and at the time of flames. These
sparks and flames are the place and time of the blue lotus opening and
blooming. All sparks and flames are within the place and time of the
place and time of the blue lotus opening and blooming. Know that in a
single spark are hundreds of thousands of blue lotuses, blooming in the
sky, blooming on the earth, blooming in the past, blooming in the
present. Experiencing the actual time and place of this fire is the
experience of the blue lotus. Do not drift by this time and place of the
blue lotus flower.” [Yasuda Joshu Roshi and Anzan Hoshin sensei
translation]
A gold lotus represents the realized enlightenment of all Buddhas. A pink lotus represents the Buddha and the history and succession of Buddhas.
In esoteric Buddhism, a purple lotus is rare and mystical and might
convey many things, depending on the number of flowers clustered
together. A red lotus is associated with Avalokiteshvara, the
bodhisattva of compassion. It also is associated with the heart and with
our original, pure nature. The white lotus signifies a mental state purified of all poisons.
The Buddhist Society 1.76K subscribers Sunday 16th December at 7pm
Ajahn Brahmavamso Mahathera (known to most as Ajahn Brahm) was born
Peter Betts in London, United Kingdom in August 7, 1951. He came from a
working-class background, and won a scholarship to study Theoretical
Physics at Cambridge University in the late 1960s. After graduating from
Cambridge he taught in high school for one year before travelling to
Thailand to become a monk and train with the Venerable Ajahn Chah
Bodhinyana Mahathera. Category Nonprofits & Activism The Fourth Jhana is likened to a man draped from head to toe in a clean white cloth.
The man represents the mind. The clean white cloth represents the
perfect purity of both equanimity and mindfulness that is the hallmark
of the Fourth Jhana. The mind in the Fourth Jhana is stainless, spotless
as a clean cloth, perfectly still and just looking on, purely and
simply. Of course, this absolute purity of peacefulness pervades the
whole body of the mental experience, from the start to the end just as
the white cloth completely covers the man’s body, from head to toe.
https://giphy.com/âŠ/adweek-magic-mike-mr-clean-26gscNQHswYi⊠The Fourth Jhana is likened to a man draped from head to toe in a clean white cloth. The Fourth Jhana is likened to a man draped from head to toe in a clean white cloth.
The man represents the mind. The clean white cloth represents the
perfect purity of both equanimity and mindfulness that is the hallmark
of the Fourth Jhana. The mind in the Fourth Jhana is stainless, spotless
as a clean cloth, perfectly still and just looking on, purely and
simply. Of course, this absolute purity of peacefulness pervades the
whole body of the mental experience, from the start to the end just as
the white cloth completely covers the man’s body, from head to toe.
Dennis Ohlsen 1.35K subscribers
5th episode of the BASE Jumping Diary! Still 2011, still Norway, still
no camera of my own and still a borrowed rig after I smacked my own on a
previous jump! This time we are up to jump Buddha! A 160 meter positive
slider down cliff! Quite technical and quite intense! Beautiful little
thing :) Jesus I miss Norway!!!
Thanks heaps for the support! I’m really glad most of you like watching
these small outtakes of my life, just as much as I enjoy making them :)
Feel free to follow on Instagram as well: https://instagram.com/captainohlsen/ or simply search for @captainohlsen Category Sports 75) Klassisk norsk-klassisk norsk,
Nibbana
Gratis online NIBBANA TRENING fra KUSHINARA NIBBANA BHUMI PAGODA-PATH TIL AT ATTAINERE EVIG BLISS AS ENDELIG MÃ L
analytisk Insight Net - GRATIS online tipiá¹aka lovforskning og praksis Universitetet i 111 KLASSISKE SPRÃ K i BUDDHA’S egne ord
ved 668, 5A hovedvei, 8th Cross, HAL 3rd Stage, Bangalore- Karnataka State -India “Ingenting kan gi ekte lykke som [kan] Nibbana.” SÃ¥ sa Buddha
Do Good Purify Mind Attain Nibbana
âDhammas gave utmerker alle andre gaver - sabba danam dhamma danam for Ã¥ oppnÃ¥ NIBBANA som sluttmÃ¥l
Buddha ble spurt: “Hva har du fÃ¥tt med Meditasjon?” Han svarte “Ingenting!” âBuddha sa imidlertid, la meg rope hva jeg mistet: Sinne, Angst, Depresjon, Usikkerhet, Frykt for alderdom og dÞd â
Formere TIPITAKA - BUDDHA OG Hennes DHAMMA
NÃ¥r
en nettopp fÞdt baby holdes isolert uten at noen kommuniserer med
babyen, etter noen dager vil den snakke og menneskelig naturlig
(Prakrit) språk kjent som Klassisk Magahi Magadhi / Klassisk Chandaso
språk / Magadhi Prakrit / Classical Hela Basa (Hela Language) /
Classical Pali som er de samme. Buddha snakket på Magadhi. Alle de 7111
språkene og dialektene er klassifisert av klassisk Magahi Magadhi.
Derfor er alle menneskene klassiske (Prakrit) for mennesker, akkurat som
alle andre levende brikker har sine egne naturlige språk for
kommunikasjon. 111 språk er oversatt av https://translate.google.com
FullfÞr kurs om våre Dhamma og polity for velferd, lykke og fred for
alle Awakened Aboriginal Sociations og for deres evige lykke som
sluttmål.
Meditere hele livet for velferd, lykke og fred i alle kroppsholdninger, inkludert, sittende, stående, liggende, turgåing, sykling, svÞmming, utÞvende kampsport, Tai Chi, Kung Fu, Karate, Kalari og så videre.
La oss Þve og forplante Buddha-er
Egne ord som i BUDDHA OG Hennes DHAMMA av Dr. B.R. Ambedkar for å gjÞre
godt og for rensing av sinnet for velferd, lykke og fred for alle
opprinnelige oppvåkede samfunn for å oppnå evig lykke som sluttmål
Og hva, munker, er Nibbana-elementet med rester igjen?
Noen som har satt seg ut i kjÞretÞyet til en Bodhisattva, bÞr bestemme
at âjeg mÃ¥ fÞre alle vesener til Nibbana, inn i det riket til Nibbana
som ikke etterlater noeâ. Hva er dette riket til Nibbana som ikke
etterlater noe?
“Ingenting kan gi ekte lykke som [kan] Nibbana.” SÃ¥ sa Buddha
At lidenskapene er som brennende ild var teksten til en preken som Buddha leverte til Bhikkus
da han bodde i Gaya. Dette sa han: âAlle ting, O Bhikkus, er i brann. Og hva, o prester, er alle disse tingene som er i brann?
âÃyet, O Bhikkus, er i brann; skjemaer er i brann; Þye-bevissthet er i brann; inntrykk mottatt av Þyet er pÃ¥ Brann; og uansett fÞlelse, hyggelig, ubehagelig eller likegyldig, stammer fra avhengighet av inntrykk mottatt av han typen, som ogsÃ¥ er i brann. “
“Og med hva er disse i brann?”
“Med. ild av lidenskap, sier jeg, med ild av hat, med forelskelse; med fÞdsel, alderdom, dÞd, sorg, klagesang, elendighet, sorg og fortvilelse er i brann. “
âÃret er i brann; lydene er i brann; nesen er i brann; lukt er i brann; tungen er i brann; smak er i brann; kroppen er i brann; ideene er i brann; og uansett sensasjon, hyggelig, ubehagelig eller likegyldig, har sitt utspring i avhengighet av inntrykk mottatt av tankene, det er ogsÃ¥ i brann.
“Og med hva er disse i brann?”
âMed ild av ildsjel, sier jeg; med hat av ild; med ilden av forelskelse; med fÞdsel, alderdom, dÞd, sorg, klagesang, elendighet, sorg og fortvilelse er i brann. “
âà forstÃ¥ dette, O Bhikkus, den lÊrde og edle [personen] unnfanger en motvilje.
Og når han blir gravid av denne aversjonen, blir han utsolgt for
lidenskap, og ved fravÊr av lidenskap blir han fri, og når han er fri
blir han klar pÃ¥ at han er fri. â
Dette har Buddha gjort klart i en preken levert til Bhikkus der han sa: âSpente av grÃ¥dighet (lobha), brÞdre, rasende av sinne (dosa),
blindet av villfarelse (moha), med sinnet overveldet, med sinnet
slaveri, menn reflekterer over sin egen ulykke, menn reflekterer over
andres ulykke, menn opplever mental lidelse og kval.
Men hvis
grådighet, sinne og villfarelse blir fjernet, reflekterer menn verken
over sin egen ulykke eller på mentale lidelser og kvaler.
âDerfor, brÞdre, er Nibbana synlig i dette livet og ikke bare i fremtiden - innbydende, attraktiv, tilgjengelig for den kloke disippelen. â
1. “Ingenting kan gi ekte lykke som [kan] Nibbana.” SÃ¥ sa Buddha.
2. Av alle lÊresetninger undervist av Buddha, the lÊren om Nibbana er den mest sentrale.
3. Hva er Nibbana? Nibbana som undervist av Buddha har en helt annen betydning og innhold enn det som er gitt til det av forgjengerne.
4. Med Nibbana mente de sjelens frelse.
5. Dermed var det fire måter Nibbana var på unnfanget av: (1) Laukik (materiale, spise, drikke og vÊre lystig type); (2) yoga; (3) Brahmanic, og (4) Upanishadic.
6. Det var et fellestrekk ved brahmanikken og Upanishadic forestillinger om Nibbana. De involverte erkjennelsen av en sjel som en selvstendig enhet - en teori som Buddha hadde benektet. Buddha hadde derfor ingen vanskeligheter med å avvise det brahmaniske og det upanishadiske undervisning i Nibbana.
7. Laukik-unnfangelsen av Nibbana var for materialistisk å appellere til Buddha. Det betydde ikke annet enn tilfredsstillelsen av menneskets dyrets appetitt. Det var ikke noe åndelig i det.
8. à akseptere en slik oppfatning av Nibbana Buddha fÞlte var en grov feil som kan gjÞres for et menneske.
9. For tilfredsstillelse av appetitt kan det fÞre til bare i å skape mer appetitt. En slik livsstil kunne ikke gi noen lykke, han tenkte. Tvert imot, slik lykke var sikker på å gi mer ulykke.
10. Den yogiske unnfangelsen av Nibbana var en ren midlertidig tilstand. Lykken det ga var negativ. Det innebar disassosiasjon fra verden. Den unngikk smerte, men ga ingen lykke. Uansett lykke det kan sies å bringe varte så lenge yogaen varte. Det var ikke permanent. Det var midlertidig.
11. Buddhas oppfatning av Nibbana er ganske forskjellig fra forgjengerne.
12. Det er tre ideer som ligger til grunn for hans oppfatning av Nibbana.
13. Av disse er lykke til et nÊrt vesen så forskjellig fra sjelens frelse er en.
14. Den andre ideen er den sendendes lykke å vÊre i Samsara mens han er i live. Men ideen om en sjel og frelse av sjelen etter dÞden er absolutt fremmed for Buddha unnfangelsen av Nibbana.
15. Den tredje ideen som ligger til grunn for hans unnfangelse av Nibbana er utÞvelsen av kontroll over flammene til lidenskapene som er alltid i brann.
16. At lidenskapene var som å brenne ild var teksten til en preken som Buddha leverte til Bhikkus da han bodde i Gaya. Dette sa han:
17. âAlle ting, O Bhikkus, er i brann. Og hva, Prester, er alle disse tingene som er i brann?
18. âÃyet, O Bhikkus, er i brann; skjemaene er pÃ¥ Brann; Þye-bevissthet er i brann; inntrykk mottatt av Þyet er i brann; og uansett fÞlelse, hyggelig, ubehagelig eller likegyldig, stammer fra avhengighet av inntrykk mottatt av han typen, det er det ogsÃ¥ i brann. “
19. “Og hva er det i brann?”
20. âMed. ild av lidenskap, sier jeg, med hat av ild, med forelskelsens ild; med fÞdsel, alderdom, dÞd, sorg, klagesang, elendighet, sorg og fortvilelse er i brann. “
21. âÃret er i brann; lydene er i brann; nesen er i brann; lukt er i brann; tungen er i brann; smak er i brann; kroppen er i brann; ideene er i brann; og uansett sensasjon, hyggelig, ubehagelig eller likegyldig, har sitt utspring i avhengighet av inntrykk mottatt av sinnet, som ogsÃ¥ er i brann.
22. “Og med hva er disse i brann?”
23. âMed ild av ildsjel, sier jeg; med ilden av hat; med forelskelsens ild; med fÞdsel, alderdom, dÞd, sorg, klagesang, elendighet, sorg og fortvilelse er i brann. “
24. âà forstÃ¥ dette, O Bhikkus, den lÊrde og adelig [person] unnfanger en motvilje. Og ved Ã¥ bli gravid om denne motviljen, han blir avhendet av lidenskap, og ved fravÊr av lidenskap blir han fri, og nÃ¥r han er fri blir han oppmerksom pÃ¥ at han er fri. â
25. Hvordan kan Nibbana gi lykke? Det er det neste spÞrsmål som krever forklaring.
26. Den vanlige oppfatningen er at mennesket er ulykkelig fordi han er i savn. Men dette er ikke alltid sant. Mennesket er ulykkelig selv om han er midt i mange.
27. Ulykke er et resultat av grådighet og grådighet er livets bane for dem som har, så vel som for de som ikke har det.
28. Dette har Buddha gjort tydelig i en preken som ble levert til Bhikkus der han sa:
29. âOpphisset av grÃ¥dighet (lobha), brÞdre, rasende
med sinne (dosa), blendet av villfarelse (moha), med sinnet overveldet,
med sinnet slaveri, menn reflekterer over sin egen ulykke, menn
reflekterer over andres ulykke, menn opplever mental lidelse og kval.
4976/5000
30. “Men hvis grÃ¥dighet, sinne og villfarelse blir fjernet
[reflekterer], reflekterer menn verken deres egen ulykke eller mentale
lidelser og kval.
31. âDerfor, brÞdre, er Nibbana synlig i dette livet og ikke bare i fremtiden - innbydende, attraktivt, tilgjengelig for den kloke disippelen. â
32. Her ligger forklaringen på hva som fortÊrer mennesket og gjÞr
ham ulykkelig. Ved å bruke denne analogien av å brenne ild til arbeidet
med menneskelige lidenskaper, har Buddha gitt den mest kraftfulle
forklaringen for menneskets ulykke.
33. Det som gjÞr
mennesket ulykkelig er at han faller et bytte for lidenskapene hans.
Disse lidenskapene kalles fetters som forhindrer en mann i å nå staten
Nibbana. I det Þyeblikket han er fri fra svingene fra lidenskapene sine -
dvs. lÊrer han å oppnå Nibbana - menneskets vei til lykke er åpen for ham.
34. Disse lidenskapene, i fÞlge Buddhas analyse, faller inn under tre grupper.
35. For det fÞrste: det som refererer til alle trangsgrader eller tilknytning - som begjÊr, forelskelse og grådighet (lobha).
36. For det andre: det som refererer til alle grader av antipati - hat, sinne, irritasjon eller motbÞr (dosa).
37. For det tredje: det som refererer til alle grader av uvitenhet - villfarelse, slÞvhet og dumhet (moha eller avidya).
38. Den fÞrste og andre brann relaterer seg til fÞlelser og
[rekkevidde] over hele skalaen til ens holdninger og fÞlelser overfor
andre vesener, mens den tredje brannen forholder seg til alle ideer som
på noen måte er fjernet fra sannheten.
39. Det er visse misforståelser om Buddhas lÊre om Nibbana.
40. Ordet Nibbana betyr etymologisk utblåsing, slokking.
41. Ta tak i denne rot betydningen av ordet, kritikere har prÞvd å gjÞre noe tull over lÊren om Nibbana.
42. De mener at Nibbana betyr utryddelse av alle menneskelige lidenskaper, noe som tilsvarer dÞden.
43. De har på denne måten prÞvd å kaste latterliggjÞring over lÊren om Nibbana.
44. At det ikke er meningen med Nibbana, er helt klart om man undersÞker språket i brannprekenen.
45. Brannprekenen sier ikke at livet brenner og dÞden er utryddelse. Den sier lidenskaper er i brann.
46. ââBrannprekenen sier ikke at lidenskapene mÃ¥ slukkes fullstendig. Det stÃ¥r, ikke tilsett drivstoff til flammen.
47. For det andre har kritikere ikke klart å skille mellom Nibbana og Parinibbana.
48. Som Udana sier: âParinibbana oppstÃ¥r nÃ¥r kroppen blir opplÞst,
alle oppfatninger blir stoppet, alle sensasjoner dÞr bort, aktivitetene
opphÞrer og bevisstheten forsvinner. Dermed betyr Parinibbana
fullstendig utryddelse. â
49. Nibbana kan aldri ha denne betydningen. Nibbana betyr nok kontroll over lidenskapen slik at man kan gå på rettferdighetens vei. Det var ikke meningen å mene. noe mer.
50. At Nibbana er et annet navn på rettferdig liv blir gjort klart av Buddha selv for Radha.
51. En gang kom den Êrverdige Radha til den opphÞyde. Etter å ha
gjort det, hilste han Den opphÞyde og satte seg ved den ene siden. SÃ¥ Êrendelig henvendte Radha seg sÃ¥ledes til den opphÞyde: “Be, Herre, hva for [= for hva] er Nibbana?”
52. “Nibbana betyr lÞslatelse fra lidenskap,” svarte Herren.
53. “Men Nibbana, Lord, hva er mÃ¥let med det?”
54. âRotet i Nibbana, Radha, det rettferdige liv blir levd. Nibbana er mÃ¥let. Nibbana er dets slutt. â
55. At Nibbana ikke betyr utryddelse er det også gjort klart av Sariputta i fÞlgende preken:
56. âEn gang bodde den salige Herre pÃ¥ Shravasti i Anathpindikas Ashrama der Sariputta ogsÃ¥ bodde.
57. âHerren henvendte seg til brÞdrene og sa:â Almsmen, vÊr ikke deltakere i verdens goder, men i min lÊre; i min medfÞlelse med dere alle er jeg opptatt av Ã¥ sikre dette. ‘
58. âSÃ¥ sa Herren, som deretter reiste seg og overfÞrt til sin egen celle.
59. âSariputta ble igjen, og brÞdrene ba ham om Ã¥ forklare hva som er Nibbana.
60. âSÃ¥ svarte Sariputta til brÞdrene: âBrÞdre, vet dere at grÃ¥dighet er sjofel og sjofel er harme.
61. ââ For Ã¥ felle denne grÃ¥digheten og denne harmen, er det
Midtveien som gir oss Þyne å se og får oss til å kjenne, noe som fÞrer
oss videre til fred, innsikt, opplysning og Nibbana.
62. ââ
Hva er denne mellomveien? Det er intet, men Noble Eightfold Stien til
rett syn, rett mål, rett tale, riktig handling, riktige livsformer, rett
innsats, rett oppmerksomhet og riktig konsentrasjon; dette, almissmenn,
er Midtveien.
63. ââ Ja, herrer: sinne er sjofel og
ondskapsfullhet er motbydelig, misunnelse og sjalusi er motbydelig,
niggardiness og avarice er sjofel, hykleri og bedrag og arroganse er
avskyelig, inflasjon [= skryt] er avskyelig, og indolens er sjofel.
64. ââ For utslipp av inflasjon og indolens er det Midtveien â som
gir oss Þyne til å se, gjÞre oss kjent og lede oss videre til fred,
innsikt, opplysning.
65. ââ Nibbana â som er intet annet enn den edle Ã¥ttfoldige banen.
4807/5000 66. Slik talte den Êrverdige Sariputta. Hjertelig, alsmennene gledet seg over det han hadde sagt:
67. At tanken bak Nibbana er at den er rettferdighetens vei. Ingen vil ta feil av Nibbana for noe ellers.
68. Fullstendig utslettelse er en ekstrem, og Parinibbana er en annen ekstrem. Nibbana er the Middle Way.
69. Så forstått, all forvirring rundt Nibbana vil det forsvinne.
“Dette er fred, dette er utsÞkt - opplÞsningen av alle fabrikasjoner, den avstÃ¥else fra alle anskaffelser, slutten av suget; dispassion; opphÞr; Nibbana.â - AN 3.32
Levende buddhisme 6 abonnenter OpphÞr av lidelse: OpphÞr av lidelse er Nibbana - frigjÞring.
For Ã¥ eliminere âDukkaâ eller lidelse fullstendig, mÃ¥ man eliminere hovedroten til Dukkha.
Det er sug eller tÞrst, og derfor er den tredje edle sannheten ogsÃ¥ kjent som âThanhakkayo Nirodhaâ utryddelse av suget, tÞrsten eller Þnske. Det betyr fullstendig opphÞr av âthanhaâ eller sug.
Nibbana eller Nirodha er absolutt frihet fra trang, frihet fra ondskap, frihet fra hat og uvitenhet.
SÃ¥ lenge det er denne âtÞrstenâ âÃ¥ vÊreâ og âÃ¥ bliâ syklusen av kontinuitet fortsetter. Det kan bare stoppes nÃ¥r drivkraften dette er trang blir avbrutt gjennom visdom.
Visdom ser det virkelige tingenes tilstand. Vi kan ikke se virkeligheten slik den er dekket og skjult av vårt eget sinn. Når sinnet er besatt av urenheter som trang og hat, er virkeligheten skjult.
Så å se ting så virkelig som de er rene, bÞr avdekkes.
Utryddelsen av suget, utryddelsen av hat, utryddelsen av illusjon og uvitenhet vil bane vei for å se ting tydelig fordi bare da er sinnet fritt fra besittelser som dekker sinnet.
âNirodhaâ eller âNibbanaâ som den tredje edle sannheten er opphÞr av Dhukka eller lidelse, og dette kan oppnÃ¥s ved Ã¥ rense sinnet fra urenheter, sug og hat.
ta gjerne den nyeste buddhistiske doktrinen i lenken nedenfor. Alle dere trenger er å registrere deg med amazon auditive. Gå gjennom med lenken nedenfor og lytt til lydboken min som er helt gratis.
“Dette er fred, dette er utsÞkt - opplÞsningen av alle fabrikasjoner, avstÃ¥else fra alle anskaffelser, slutten av suget; dispassion; opphÞr; Nibbana.â - AN 3.32
Om dette nettstedet youtube.com OpphÞr av lidelse: OpphÞr av lidelse er Nibbana - frigjÞring.
Det er ingen brann som lidenskap, ingen tap som sinne, ingen smerter som aggregatene, ingen andre letthet enn fred. Sult: den fremste sykdommen. Fremstillinger: den fremste smerten. For en som kjenner denne sannheten som den faktisk er, er Unbinding den fremste letthet. Frihet fra sykdom: den fremste lykke. Tilfredshet: the fremste formue. Tillit: det fremste slektskapet. Unbinding: den fremste letthet. - Dp 202-205 Vers 202. Lykken beroliger
Det er ingen brann som begjÊr, ingen ondskap som motvilje, ingen dukkha som tilslagene, ingen hÞyere lykke enn fred.
Forklaring: Det er ingen brann som lidenskap. Det er ingen kriminalitet som sinne. Det er ingen smerter som det personaliserte antallet fenomener. Det er ingen hÞyere lykke enn den ypperste fred.
Vers 203. Verste sykdom og stÞrste lykke
Sult er den stÞrste syke, den stÞrste dukkha - kondisjonenhet, å vite denne virkeligheten på den er: Nibbana lykke suveren.
Forklaring: Den alvorligste sykdommen er sult. Det verste av smerte er i komponent ting. Hvis dette blir realistisk verdsatt, Nibbana er den hÞyeste lykke.
Vers 204. Fire hÞyeste anskaffelser
Helse er den stÞrste gevinsten, tilfredshet, best av rikdom, tillits beste familie, Nibbana lykke suksess.
Forklaring: Av oppkjÞp er god helse det fremste. Av rikdom er den stÞrste sjelefred. Av pårÞrende, de pålitelige Er de beste. Den hÞyeste saligheten er Nibbana.
Vers 205. De frie er de reneste
Etter å ha drukket av ensomhet og smakte Peace Sublime, fri fra sorg, ondskapsfri, en drikker av Dhammas glede.
Forklaring: Han har gledet seg over smaken av ensomhet. Han har opplevde også smaken av ro som skyldes fravÊret av pletter. Nyter sÞdmen fra den realistiske bevisstheten han er upåvirket av pletter og er blottet for ondskap.
De vekkes med bevissthet, stadig absorbert i jhana, utholdende, fast i sin innsats: de berÞrer Ubindende, den useglede sikkerheten fra trelldom. - 23 dhp
Vers 23. Frihet er vanskelig
De mediterer vedvarende, hele tiden de streber fast, den standhaftige til Nibbana når, Unexcelled Secure from obligasjoner.
Forklaring: De kloke personene som standhaftig praktiserer meditasjon, når de skal forstå det gjÞr dem i stand til å oppleve Nibbana. De kloke individer som uopphÞrlig fortsett med sin meditasjon, fast og standhaftig, opplev Nibbana, som er den ypperste lÞslatelse fra alle obligasjoner.
“Der er den dimensjonen der det verken er jord, vann eller ild, heller ikke vind; verken dimensjon pÃ¥ uendeligheten i rommet, eller dimensjon av ubevissthetens bevissthet, og heller ikke dimensjonen til intetheten, og heller ikke dimensjon av verken persepsjon eller ikke-persepsjon; heller ikke denne verden, ei heller den neste verden, ei heller sol og heller ikke mÃ¥ne. Og der, sier jeg, det er der verken kommer, ikke gÃ¥r, eller stas; verken bortgang eller oppstÃ¥tt: uten holdning, uten grunnlag, uten stÞtte [mental gjenstand]. Dette er bare slutten pÃ¥ stress. â - Ud 8.1
GilvaSunner 356K abonnenter Musikk: Underjordisk tema (Super Mario Bros.) Arrangement: Kentaro Ishizaka Originalt spill: Super Mario Bros. Spill: Super Smash Bros. Brawl
Komplett spilleliste: Del 1: http://www.youtube.com/view_play_list⊠Del 2: http://www.youtube.com/view_play_list⊠Kategori Musikk âDet er den dimensjonen der det verken er jord, vann eller ild eller vind; verken dimensjon pÃ¥ uendeligheten i rommet, ei heller dimensjon av ubevissthet av bevissthet, og heller ikke dimensjon av intethet, eller dimensjon av verken persepsjon eller ikke-persepsjon; verken denne verden, eller den neste verdenen, eller solen, eller mÃ¥nen. Og der, jeg si, det er verken komme, ikke gÃ¥ eller stase; verken bestÃ¥tt borte eller oppstÃ¥r: uten holdning, uten fundament, uten stÞtte [mental gjenstand]. Dette, bare dette, er slutten pÃ¥ stress. â - Ud 8.1
Om dette nettstedet youtube.com Underground Theme (Super Mario Bros.) - Super Smash Bros. Brawl
“Det er, munker, en ufÞdd - usminket - usminket - ikke fabrikant. Hvis det ikke var det at ufÞdte - ubemannede - usminkede - ikke fabrikerte, der ville ikke vÊre tilfelle at frigjÞring fra den fÞdte - ble - laget - fabrikert bli sett. Men nettopp fordi det er et ufÞdt - ufÞdt - usminket - ufabrikert, frigjÞring fra fÞdte - blitt - laget - produsert blir sett. â - Ud 8.3
3 0 Dele Lagre Richard St. Clair 52 abonnenter Del I
UtfÞrt av Commonwealth Chorale, David Carrier cond., 21. mai 2016, West Roxbury, Massachusetts.
Del 1: Visemannens vei
Utdrag fra Pali Canon
Hyllest til den verdens Êrede, den verdige, den fullt opplyste.
Jeg drar til Buddha for tilflukt; Jeg drar til Dharma for tilflukt; Jeg drar til Sangha for tilflukt.
Slikt er den salige, opphÞyet, allvitende, utstyrt med
kunnskap og dyd, vel borte, verdens kjenner, en makelÞs vognleder for
opplÊring av personer, lÊrer av guder og mennesker, opplyst og
velsignet.
Building a relationship with the Buddhist Scriptures of the Sutta Pitaka
In the Buddhaâs Words: An Anthology of Discourses from the Pali Canon Linked to SuttaCentral.net
This is the detailed table of contents of In the Buddhaâs Words: An Anthology of Discourses from the Pali Canon
by Bhikkhu Bodhi, published by Wisdom Publications, but linked to the
free translations available on SuttaCentral.net. Most of the
translations are by Bhikkhu Sujato. Translations from the Udana are by Ven. Anandajoti and those from the Itivuttaka are by John D. Ireland.
We highly recommend that you purchase the print copy of the original book from the publisher, Wisdom Publications. You can read a book review of why this book is so important.
You can also download a printable checklist of these suttas:
In The Buddhaâs Words Checklist A4
In The Buddhaâs Words Checklist Letter Size
The introductions below are linked to the Internet Archive saved pages of the publisherâs website.
(8) Why Is He Called the TathÄgata? (AN 4.23 = It 112)
If you find this information useful, we highly recomment that you
purchase the print copy of the original book from the publisher, Wisdom Publications.
Dermed har jeg hÞrt det ved en anledning den salige bodde i Savatthi i Jeta’s Grove, Anathapindika Kloster. PÃ¥ den tiden instruerte den salige en oppfordring, vekke og oppmuntre munkene med Dhamma-snakk opptatt av uforpliktende. Munkene er mottakelige, imÞtekommende og fokuserer hele bevissthet utlÃ¥n Þre, lyttet til Dhamma. Deretter, nÃ¥r jeg innser betydningen av det, utbrÞt den salige ved den anledningen:
Det er den sfÊren der det verken er jord eller vann eller ild heller ikke vind; verken sfÊre med uendelig plass, eller sfÊre uendelig bevissthet, heller ikke noe av intetheten, og heller ikke sfÊre av verken oppfatning eller ikke-oppfatning, verken denne verden eller den neste verden, ei heller sol eller måne. Og der, sier jeg, det kommer verken eller kommer går eller blir stas: verken passerer en vei eller oppstår, uten holdning, uten dannelse, uten stÞtte. Dette, bare dette, er slutten på stress, av stress.
Det er munker, et ufÞdt, ufÞdt, usminket, ikke fabrikert. Hvis det ikke var så ufÞdte, ufine, uopprettede, ufabrikkerte, ville det ikke vÊre tilfelle at frigjÞringen fra fÞdt, blitt, laget, fabrikert ville bli sett. Men nettopp fordi det er en ufÞdt, usÞmmelig, usminket, ikke fabrikert frigjÞring fra den fÞdte, bli, laget, fabrikert blir sett.
En som er avhengig har vaklende; en som er uavhengig har ingen vakling: der uten å vÊre vaklende, er det ro. Det å vÊre rolig er ikke noe Þnske. Det å vÊre noe Þnske om det er ikke noe som kommer eller går. Det er ingen som kommer eller å gå dit er ingen bortgang eller oppstår. Det er ingen forbikjÞring borte eller oppstår som oppstår, er det verken et her eller et der eller et mellom de to. Dette, bare dette, er slutten på stress.
Det er vanskelig å se det som ikke påvirkes, for sannheten blir ikke lett å se: sug er gjennomboret i en som vet; for en som ser, det er ingenting.
Som sÞker å fremme sin velferd, etter å ha skimtet staten perfekt fred, skal vÊre i stand, Êrlig og oppriktig, mild i talen, saktmodige og ikke stolte. InnrÞmmet, han burde vÊre lett å stÞtte, ikke overdreven og enkel å leve. Rolige sanser, la ham vÊre forsiktig og ikke modig, og heller ikke familie. Også han må avstå fra noe handling som gir den kloke grunnen til å irettesette ham.
Kan alle vÊre godt og sikkert. Må alle vesener vÊre lykkelige! uten unntak, lang, enorme, eller mellomstore eller korte, minutter eller klumpete, enten de er synlige eller usynlige, og de som bor langt eller nÊr, de fÞdte og de som sÞker fÞdsel: Må alle vesener vÊre lykkelige! La ingen bedrag eller lure sin medmann hvor som helst; la ingen Þnske andre skade ved harme eller hat. Akkurat som med hennes eget liv en mor beskytter mot å skade sin egen sÞnn, hennes eneste barn, la altomfattende tanker for alle vesener vÊre ditt. Dyrka en altomfattende kjÊrlighetssinn for alle i hele universet hÞyde, dybde og bredde, kjÊrlighet som er ubehagelig og utenfor hat eller fiendskap. Så lenge du er våken, fortsett denne bevisstheten med deg kanskje: det anses som den guddommelige tilstand her.
De buddhaene fra aldre forbi, de buddhaene som fremdeles skal komme, de buddhaene fra nåtid, alltid er jeg Êre for. Ingen annen tilflukt sÞker jeg, Buddha er mitt tilfluktssted: ved å tale om denne sannheten kan fredelig seier bli min! Jeg Êrer med hodet stÞvet fra hans hellige fÞtter; hvis Buddha jeg har tatt feil, kan Buddha tilgi meg. Fram til livets slutt, til Buddha jeg går etter tilflukt.
-Videoopplasting drevet av https://www.TunesToTube.com Kategori Musikk âDet er munker, en ufÞdd - usminket - usminket - ufabrikert. Hvis det var ikke sÃ¥ ufÞdte - usminkelige - usminkede - ufabrikerte der ville ikke vÊre tilfelle at frigjÞring fra den fÞdte - blir - laget - produsert ville bli sett. Men nettopp fordi det er et ufÞdt - ubemannelig - usminket - ufabrikert, frigjÞring fra de fÞdte - blir - laget - fabrikert blir sett. â - Ud 8.3
Om dette nettstedet youtube.com Richard St. Clair: Dharma Chant, del 1 av 3, The Path of the Sages
Hvor vann, jord, ild, & vind har ingen fotfeste: Der lyser ikke stjernene, solen er det ikke synlig, månen vises ikke, mÞrket er ikke funnet. Og når en vismann, en brahman gjennom sagakity, har visst [dette] for seg selv, da fra form og formlÞs, fra salighet og smerte, er han frigjort. - Ud 1.10
Gratis mennesker - Emne 1 abonnent Levert til YouTube av The Orchard Enterprises
Earth Wind Water Fire · Gratis mennesker
All verdens fredsmeditasjonsmusikk
â 2014 Blue Nile Music
Utgitt den: 2014-02-01
Auto-generert av YouTube. Kategori Musikk Der vann, jord, ild og vind ikke har fotfeste: Der har stjernene ikke skinne, solen er ikke synlig, månen vises ikke, mÞrke er ikke funnet. Og når en vismann, en brahman gjennom sagakitet, har visst [dette] for seg selv, deretter fra form og formlÞs, fra salighet & smerte, er han frigjort. - Ud 1.10
4811/5000 Om dette nettstedet youtube.com Jordvindvannbrann Levert til YouTube av The Orchard Enterprises Earth Wind Water Fire ·âŠ
Ens fÞrste gjennombrudd for Nibbana avslutter så mye lidelse
Deretter den salige og plukket opp litt stÞv med tuppen av hans neglen, sa til munkene, âHva tror du, munker? Som er stÞrre: den lille stÞv jeg har plukket med tuppen av min fingerneglen, eller den store jorden? â
“Den store jorden er langt stÞrre, lord. Den lille stÞv den salige har plukket med spissen av neglen er nesten ingenting. Det er ikke en hundreledel, a tusen, en hundretusen - denne lille stÞv Salige har plukket opp med spissen av neglen - sammenlignet med den store jorden. â
âPÃ¥ samme mÃ¥te munker, for en disippel av de adelige som er fullendte i synet, et individ som har det brutt gjennom [til strÞminngang], lidelsen og stresset som er fullstendig avsluttet og slukket er langt stÞrre. Det som blir igjen i staten ved Ã¥ ha maksimalt syv gjenvÊrende levetider er ved siden av ingenting: det er ikke en hundredel, en tusendel, en hundretusenende, sammenlignet med den forrige massen av lidelser. Det er hvor flott fordelen er Ã¥ bryte gjennom til Dhamma, munker. Det er hvor flott fordelen er Ã¥ skaffe Dhamma-Þyet. â - SN 13.1
Merknader 61. I det fÞlgende mÃ¥ jeg begrense meg til en kort oversikt. For en full beskrivelse, se Vism., Kapittel III-XI. 62. Se Vism. IV, 88-109. 63. Noen vanlige gjengivelser som “transe”, “musing” osv. Er helt misvisende og bÞr kastes. 64. DN 22; Buddhas ord, s. 80-81. 65.I Pali: akasanañcayatana, viññanañcayatana, akiñcaññayatana, nâeva-sañña-nasaññayatana. 66. Anicce niccavipallasa, dukkhe sukhavipallasa, anattani atta-vipallasa. AN 4:49. 67. I Pali: rupakkhandha, vedanakkhandha, saññakkhandha, sankharakkhandha, viññanakkhandha. 68. DN 22; Buddhas ord, s. 71-72. 69. DN 22; Buddhas ord, s. 73. 70. I den fÞrste utgaven av denne boken uttalte jeg her at de fire banene mÃ¥ passeres sekvensielt, slik at det ikke oppnÃ¥s en hÞyere vei uten fÞrst Ã¥ ha det nÃ¥dde stiene under den. Dette ser absolutt ut til Ã¥ vÊre posisjonen til kommentarene. Imidlertid viser Suttas noen ganger individer fortsetter direkte fra stadiet med verdensling til tredje eller til og med fjerde sti og frukt. SkjÞnt kommentatoren forklarer at de gikk gjennom hver foregÃ¥ende vei og frukt i rask rekkefÞlge, kanoniske tekster i seg selv gir ingen indikasjoner pÃ¥ at dette har skjedd men foreslÃ¥ en Þyeblikkelig realisering av de hÞyere stadiene uten mellomliggende oppnÃ¥else av de nedre trinn. 71. Se Vism. XXII, 92-103. Kategori Mennesker og blogger Ens fÞrste gjennombrudd for Nibbana avslutter sÃ¥ mye lidelse
SÃ¥ velsignet en, plukker opp litt stÞv med tuppen av neglen, sa til munkene: “Hva tror du, munker? Som er stÞrre: den lille stÞv jeg har plukket med tuppen av min fingerneglen, eller den store jorden? â
“Den store jorden er langt stÞrre, lord. Den lille stÞv den salige har plukket med spissen av neglen er nesten ingenting. Det er ikke en hundreledel, a tusen, en hundretusen - denne lille stÞv Salige har plukket opp med spissen av neglen - sammenlignet med den store jorden. â
âPÃ¥ samme mÃ¥te munker, for en disippel av de adelige som er fullendte i synet, et individ som har det brutt gjennom [til strÞminngang], lidelsen og stresset som er fullstendig avsluttet og slukket er langt stÞrre. Det som blir igjen i staten ved Ã¥ ha maksimalt syv gjenvÊrende levetider er ved siden av ingenting: det er ikke en hundredel, en tusendel, en hundretusenende, sammenlignet med den forrige massen av lidelser. Det er hvor flott fordelen er Ã¥ bryte gjennom til Dhamma, munker. Det er hvor flott fordelen er Ã¥ skaffe Dhamma-Þyet. â - SN 13.1
Om dette nettstedet youtube.com Den edle åttfoldige veien Veien mot slutten av lidelsen Bhikkhu Bodhi kapittel VII VIII
Hva skjer med en som fullt ut har innsett Nibbana?
[Aggivessana Vacchagotta:] “Men, mester Gotama, munken hvis sinn blir frigjort: Hvor dukker han opp igjen?”
[Buddha:] “” Dukker opp igjen, “Vaccha, gjelder ikke.”
“I sÃ¥ fall dukker Master Gotama ikke opp igjen.”
“Dukker ikke opp igjen,” Vaccha gjelder ikke. “
“… begge vises og dukker ikke opp igjen.”
“… gjelder ikke.”
“… verken dukker heller ikke opp igjen.”
“… gjelder ikke.” 4838/5000 “Hvordan er det, Master Gotama, nÃ¥r Master Gotama blir spurt om munken dukker opp igjen … dukker ikke opp igjen … begge vises og dukker ikke opp igjen … verken dukker eller dukker ikke opp igjen, sier han, ‘… gjelder ikke’ i hver sak. PÃ¥ dette tidspunktet, Master Gotama, er jeg forvirret; PÃ¥ dette punktet, forvirret. Modicum of klarhet kommer til meg fra din tidligere samtalen er nÃ¥ skjult. “
“SelvfÞlgelig er du forvirret, Vaccha. SelvfÞlgelig er du forvirret. Deep, Vaccha, er dette fenomenet, vanskelig Ã¥ se, vanskelig Ã¥ realisere, rolig, raffinert, utenfor omfanget av antagelse, subtil, Ã¥ bli opplevd av de kloke. For de med andre synspunkter, annen praksis, annen tilfredshet, andre mÃ¥l, andre lÊrere, det er vanskelig Ã¥ vite. SÃ¥nn vil jeg nÃ¥ legge noen spÞrsmÃ¥l til deg. Svar slik du vil. Hva tenker du, Vaccha: Hvis a ild brant foran deg, ville du vite at: ‘Denne brannen er brenner foran meg? â
“âŠja⊔
âOg antar noen var Ã¥ spÞrre deg, Vaccha, âDenne ilden som brenner foran deg, avhengig pÃ¥ hva brenner det? ‘SÃ¥ spurte, hvordan vil du svare? ââ⊠det ville jeg svar, âDenne ilden som brenner foran meg, brenner avhengig av gress & tÞmmer som nÊring. ‘â
“Hvis brannen som brant foran deg skulle slukke, ville du visst det: ‘Denne brannen som brant foran meg har slukket’?”
“âŠja⊔
“Og antar at noen spurte deg, âDenne brannen som har sluppet foran av deg, i hvilken retning herfra har det gÃ¥tt? Ãst? West? Nord? Eller sÞr? ‘SÃ¥ spurte, hvordan vil du svare? “
“Det gjelder ikke, Mester Gotama. Enhver brann som brenner avhengig av nÊring av gress og tÞmmer, Ã¥ vÊre uten nÊring - fra Ã¥ ha fortÊrt den nÊringen og ikke som blir tilbudt noe annet - klassifiseres ganske enkelt som âuteâ (ubundet). â
“Til og med sÃ¥ Vaccha, enhver fysisk form som beskriver Tathagata vil beskrive ham: At Tathagata har forlatt, dens rot Þdelagt, laget som en palmyra-stubbe, fratatt betingelsene for utvikling, ikke bestemt for fremtidig oppstÃ¥tt. Fri fra klassifisering av form, Vaccha, Tathagata er dyp, grenselÞs, hard Ã¥ fatte, som havet. âVises igjenâ gjelder ikke. “Dukker ikke opp igjen” gjelder ikke. “Begge vises og dukker ikke opp igjen” gjelder ikke. Verken dukker opp igjen eller dukker ikke opp igjen gjelder ikke.
“Noen bevissthet som en som beskriver Tathagata ville beskrive ham: At Tathagata har forlatt, dens rot Þdelagt, laget som en palmyra stubbe, fratatt betingelsene for utvikling, ikke bestemt for fremtiden oppstÃ¥r. Fri fra klassifiseringen av bevissthet, Vaccha, Tathagata er dyp, grenselÞs, vanskelig Ã¥ fathom, som havet. â - MNOK 72
Bhante Vimalaramsi 7K-abonnenter Her beskriver Bhante Vimalaramsi på 12 minutter bortsett fra en foredrag om sutta MN 111, de siste trinnene til Nibbana og se prosessen avhengig av opprinnelse. Kategori utdanning Tillatelse Creative Commons-attribusjonslisens (gjenbruk tillatt) Kildevideoer Vis attribusjoner Hva skjer med en som fullt ut har innsett Nibbana?
[Aggivessana Vacchagotta:] “Men, mester Gotama, munken hvis sinn blir frigjort: Hvor dukker han opp igjen?”
[Buddha:] “” Dukker opp igjen, “Vaccha, gjelder ikke.”
“I sÃ¥ fall dukker Master Gotama ikke opp igjen.”
“Dukker ikke opp igjen,” Vaccha gjelder ikke. “
“… begge vises og dukker ikke opp igjen.”
“… gjelder ikke.”
“… verken dukker heller ikke opp igjen.”
“… gjelder ikke.”
âHvordan har det seg, Master Gotama, nÃ¥r Master Gotama blir spurt om munken dukker opp igjen … dukker ikke opp igjen … begge vises og dukker ikke opp igjen … verken dukker eller dukker ikke opp igjen, sier han, ‘… gjelder ikke’ i hver sak. PÃ¥ dette tidspunktet, Master Gotama, er jeg forvirret; PÃ¥ dette punktet, forvirret. Modicum of klarhet kommer til meg fra din tidligere samtalen er nÃ¥ skjult. “
“SelvfÞlgelig er du forvirret, Vaccha. SelvfÞlgelig er du forvirret. Deep, Vaccha, er dette fenomenet, vanskelig Ã¥ se, vanskelig Ã¥ realisere, rolig, raffinert, utenfor omfanget av antagelse, subtil, Ã¥ bli opplevd av de kloke. For de med andre synspunkter, annen praksis, annen tilfredshet, andre mÃ¥l, andre lÊrere, det er vanskelig Ã¥ vite. SÃ¥nn vil jeg nÃ¥ legge noen spÞrsmÃ¥l til deg. Svar slik du vil. Hva tenker du, Vaccha: Hvis a brann brant foran deg, ville du vite at: ‘Denne brannen er brenner foran meg? â
“âŠja⊔
âOg antar noen var Ã¥ spÞrre deg, Vaccha, âDenne ilden brenner foran deg, avhengig pÃ¥ hva brenner det? ‘SÃ¥ spurte, hvordan vil du svare? “”⊠det ville jeg svar, âDenne ilden som brenner foran meg, brenner avhengig av gress & tÞmmer som nÊring. ‘â
“Hvis brannen som brant foran deg skulle slukke, ville du visst det: ‘Denne brannen som brant foran meg har slukket’?”
“âŠja⊔
4829/5000 âOg antar at noen skulle spÞrre deg:â Denne ilden som har sluppet ut foran deg, i hvilken retning herfra har det gÃ¥tt? Ãst? West? Nord? Eller sÞrover? âSlik blir du spurt, hvordan vil du svare?â
âDet gjÞr det ikke sÞke, Master Gotama. Enhver brann som brenner avhengig av en nÊring av gress og tÞmmer, blir ikke nÊret - fra Ã¥ ha fortÊrt det nÊring og ikke blir tilbudt noe annet - klassifiseres bare som “Ut” (ubundet). â
âLikevel, Vaccha, enhver fysisk form som en som beskriver Tathagata, ville beskrive ham: At Tathagata har forlatt, roten Þdelagt, laget som en palmyra-stubbe, fratatt vilkÃ¥rene for utvikling, ikke bestemt til fremtidig oppstÃ¥tt. Freed fra klassifiseringen av form, Vaccha, er Tathagata dyp, grenselÞs, vanskelig Ã¥ fatte, som havet. âVises igjenâ gjelder ikke. “Dukker ikke opp igjen” gjelder ikke. “Begge vises og dukker ikke opp igjen” gjelder ikke. Verken dukker opp igjen eller dukker ikke opp igjen gjelder ikke.
âEnhver bevissthet som en som beskriver Tathagata ville beskrive ham: At Tathagata har forlatt, dens rot Þdelagt, laget som en palmyra stubbe, fratatt betingelsene for utvikling, ikke bestemt for fremtiden oppstÃ¥r. Fri fra klassifiseringen av bevissthet, Vaccha, Tathagata er dyp, grenselÞs, vanskelig Ã¥ fathom, som havet. â - MNOK 72
Om dette nettstedet youtube.com Opplevelsen av Nibbana - Hvordan det skjer (lyd) Her beskriver Bhante Vimalaramsi pÃ¥ 12 minutter bortsett fra en snakk …
Arahantenes seiersgråt
âFÞdsel er avsluttet, det hellige livet oppfylt, oppgaven utfÞrt. Det er ingenting lenger for denne verden. â - SN 22.59
Starlight 167 abonnenter Jaya Paritta - Seiersbeskyttelsen Pali og engelske ordene til sangene finnes i Chanting Book - pÃ¥ nettstedet http://www.dhammatalks.org. (tilgjengelig gratis) A Chanting Guide: Pali Passages with English Translations, av The Dhammayut-ordenen i USA. Denne guiden ogsÃ¥ inkluderer en uttaleveiledning. http://www.dhammatalks.org/ebook_inde…
âFÞdsel er avsluttet, det hellige livet oppfylt, oppgaven utfÞrt. Det er ingenting lenger for denne verden. â - SN 22.59
Om dette nettstedet youtube.com Jaya Paritta - Seiersbeskyttelsen Jaya Paritta - The Victory Protection The Pali og engelske ord tilâŠ
Slutten pÃ¥ samsara Noen er fÞdt i menneskets livmor, onde mennesker i helvete, de pÃ¥ god kurs dra til himmelen, mens de uten avlÞpsvann: helt ubundet. - Dhp 126 126. Gabbhamekeâpapajjanti nirayaá¹ pÄpakammino Saggaá¹ sugatino yanti parinibbanti anÄsavÄ.
Noen er fÞdt [NÄradaFn09-08] i en livmor; onde gjÞrere (blir fÞdt) i
onde tilstander; [NÄradaFn09-09] de veloppfÞrte gÃ¥r til salige stater;
[NÄradaFn09-10] the Undefiled Ones [NÄradaFn09-11] gÃ¥r bort i NibbÄna.
Vers 126. De som går bort
Noen finner fÞdsel i en livmor, onde gjÞrer raskere i helvete, farfar til himmelen går, den uforurensede helt kule.
Forklaring: Noen, etter dÞden, får unnfangelse i livmor, De som har begått synder i lÞpet av sin levetid blir gjenfÞdt i helvete. De hvis veier har vÊrt dydige da de levde, går til himmelen når de dÞr. Disse plettfrie som er helt fri for tainter og korrupsjoner, oppnå total Nibbana, ved å gi fra seg sitt dÞdelige bor.
Nibbana er det evige Ã¥ndelige mÃ¥let i buddhismen og markerer det soteriologiske lÞslatelse fra gjenfÞdsler i saá¹sÄra. Nibbana er en del av den tredje sannheten pÃ¥ âOpphÞr av dukkhaâ i de fire edle sannheter, og summum bonum destinasjonen til Noble Eightfold Path.
I buddhisten tradisjon, har Nibbana ofte blitt tolket som utryddelsen av “tre branner”, eller “tre giftstoffer”, lidenskap (raga), motvilje (dvesha) og uvitenhet (moha eller avidyÄ). NÃ¥r disse brannene slukkes, frigjÞring fra gjenfÞdelsessyklusen (saá¹sÄra) oppnÃ¥s.
MrAshii9119 Nirvana (sanskrit, ogsÃ¥ nirvÄá¹a; Pali: nibbana, nibbÄna) er det tidligste og vanligste uttrykket som brukes for Ã¥ beskrive buddhistenes mÃ¥l bane. Den bokstavelige betydningen er “blÃ¥se ut” eller “slukke.” Det er den det endelige Ã¥ndelige mÃ¥let i buddhismen og markerer den soteriologiske lÞslatelsen fra gjenfÞdsler i saá¹sÄra. Nirvana er en del av den tredje sannheten om “opphÞr av dukkha” i Four Noble Sannheter og Summum Bonum-destinasjonen til Noble Eightfold Path. Innenfor den buddhistiske tradisjonen har dette begrepet ofte blitt tolket som utryddelse av “tre branner”, [4] eller “tre giftstoffer”, [lidenskap, (raga), aversjon (dvesha) og uvitenhet (moha eller avidyÄ). [6] NÃ¥r disse branner slukkes, frigjÞring fra gjenfÞdelsessyklus (saá¹sÄra) er oppnÃ¥dd. Kategori Mennesker og blogger I buddhisten tradisjon, har Nibbana ofte blitt tolket som utryddelsen av “tre branner”, eller “tre giftstoffer”, lidenskap (raga), motvilje (dvesha) og uvitenhet (moha eller avidyÄ). NÃ¥r disse brannene slukkes, frigjÞring fra gjenfÞdelsessyklusen (saá¹sÄra) oppnÃ¥s.
Om dette nettstedet youtube.com Dharamshala Dalai Lama-tempelet, Mcleodganj-bÞnner holdt ved Tsuglagkhang-tempelet HH Dalai Lama
Nibbana i buddhismen er også blitt ansett som identisk med anatta (ikke-selv) og sunyata (tomhet) stater. I tid, med utviklingen av buddhist lÊren, andre tolkninger ble gitt, for eksempel fravÊret av veving (vana) av aktivitet i sinnet, eliminering av begjÊr, og rÞmme fra skogen, cq. de fem skandhaene eller tilslagene.
Mindah-Lee Kumar (den entusiastiske buddhisten) 32.1K-abonnenter Begrepet intet selv eller uselviskhet (også kjent som anatta eller anatman i buddhismen) kan noen ganger vÊre forvirrende. Hvis det ikke er noe jeg, så hvem eller hva opplever vår nåvÊrende virkelighet? Buddha lÊrte det det er fem tilslag som utgjÞr et levende vesen; imidlertid til utelukkende å identifisere seg med disse er å frarÞve oss å kjenne vår sanne natur som ikke er definert av disse fem fenomenene.
I denne videoen forklarer jeg detaljert hva disse fem aggregatene (khandhas eller skandhas) er og hvordan Buddhas lÊre om intet selv fungerer som en befriende påminnelse om at våre tanker, fÞlelser og oppfatninger ikke er det å bli tatt så alvorlig; at det i stedet er en måte å leve i dette verden med en stÞrre letthet av å vÊre.
âGaddula Sutta: The Leash (2)â (SN 22.100), oversatt fra Pali av Thanissaro Bhikkhu. Tilgang til Insight (Legacy Edition), 30. november 2013, http: //www.accesstoinsight.org/tipita….
âBahuna Sutta: Til Bahunaâ (AN 10.81), oversatt fra Pali av Thanissaro Bhikkhu. Tilgang til Insight (Legacy Edition), 30. november 2013, http: //www.accesstoinsight.org/tipita….
âNÃ¥r du vet selvâŠâ: Palis autentisitet Suttas â, av Thanissaro Bhikkhu. Tilgang til Insight (Legacy Edition), 23. April 2012, http: //www.accesstoinsight.org/lib/auâŠ. Kategori utdanning Nibbana har ogsÃ¥ blitt ansett i buddhismen til Ã¥ vÊre identisk med anatta (ikke-selv) og sunyata (tomhet). I tid, med utviklingen av buddhistlÊre, ble andre tolkninger gitt, slik som fravÊr av veving (vana) av aktivitet i sinnet, eliminering av lyst og flukt fra skogen, cq. de fem skandhaene eller aggregater.
Om dette nettstedet youtube.com No Self, Selflessness (Anatta / Anatman) & The Five Aggregates Begrepet ingen selv eller uselviskhet (ogsÃ¥ kjent som anatta eller anatman …
buddhist skolastisk tradisjon identifiserer to typer nibbana: sopadhishesa-nibbana (nibbana med en rest), og parinibbana eller anupadhishesa-nibbana (nibbana uten resten, eller endelig nibbana) grunnlegger av buddhismen, Buddha, antas å ha nådd begge disse stater.
StudentofthePath 814 abonnenter Besvare et spÞrsmål om forskjellige aspekter ved buddhismen som vestlige mennesker ofte har hangups på. Kategori utdanning Buddhistisk skolastisk tradisjon identifiserer to typer nibbana: sopadhishesa-nibbana (nibbana med en rest), og parinibbana eller anupadhishesa-nibbana (nibbana uten resten, eller endelig nibbana) grunnlegger av buddhismen, Buddha, antas å ha nådd begge disse stater.
Om dette nettstedet youtube.com SpÞrsmÃ¥l og svar: Himmel, helvete, Nibbana og Kamma Besvare et spÞrsmÃ¥l om forskjellige aspekter ved buddhismen som …
Nibbana, eller frigjÞringen fra gjenfÞdelsessykler, er den Theravada-tradisjonens hÞyeste mÃ¥l. I Mahayana-tradisjonen, det hÞyeste mÃ¥let er Buddhahood, der det ikke holder seg i Nibbana. Buddha hjelper til med Ã¥ frigjÞre vesener fra saá¹sÄra ved Ã¥ lÊre den buddhistiske veien. Det er ingen gjenfÞdelse for Buddha eller mennesker som oppnÃ¥r Nibbana. Men hans lÊresetninger forblir i verden i en viss tid som en veiledning for Ã¥ oppnÃ¥ Nibbana.
https://www.youtube.com/watch?v=ShE2q0eqaH8 Befrielse fra liv og dÞd: de enkle og vanskelige stiene i Mahayana Buddhism (GDD-1152) DVD 2176/5000 Mester Sheng Yen 17,3K abonnenter Mahayana-tilnÊrmingen for Ã¥ avslutte fÞdsel og dÞd krever at man aksepterer og mÞte sannheten om fÞdsel og dÞd, mens du slipper tilknytningen vÃ¥r. Flere online kurs: https://www.youtube.com/user/DDMTV05 Kategori utdanning Nibbana, eller frigjÞringen fra gjenfÞdelsessykluser, er det hÞyeste mÃ¥let av Theravada-tradisjonen. I Mahayana-tradisjonen, det hÞyeste mÃ¥let er Buddhahood, der det ikke holder seg i Nibbana. Buddha hjelper frigjÞr vesener fra saá¹sÄra ved Ã¥ lÊre den buddhistiske veien. Det er ingen gjenfÞdelse for Buddha eller mennesker som oppnÃ¥r Nibbana. Men lÊren hans forbli i verden i en viss tid som en veiledning for Ã¥ oppnÃ¥ Nibbana.
Om dette nettstedet youtube.com Befrielse fra liv og dÞd: de enkle og vanskelige stiene i Mahayana Buddhism (GDD-1152) DVD
I jainismens kosmologi, en annen sramana-tradisjon som buddhisme, frigjorte vesener holder seg på et faktisk sted (loka) assosiert med nirvana. Noen lÊrde har hevdet at opprinnelig hadde buddhister en lignende syn. De fire frigjÞringsplanene
(i fÞlge Sutta Piá¹aka)
trinnets “frukt”
forlatt fetters
gjenfÞdelse (s) til lidelsens slutt
stream-Angiver
1. identitetsvisning (Anatman) 2. tvil i Buddha 3. asketiske eller rituelle regler
Nedre fetters
opptil syv gjenfÞdsler i menneskelige eller himmelske riker
gang-returner
nok en gang som et menneske
ikke-returner
4. sensuell lyst 5. dårlig vilje
en gang til et himmelsk rike (Pure Abodes)
arahant
6. Þnsket om gjenfÞdelse av materiale 7. immateriell gjenfÞdselslyst 8. innbilning 9. rastlÞshet 10. uvitenhet
4807/5000 66. ÙŸÙ Ø¯Û ØªÙګ٠درÙاÙÛ Ø³Ø±Ûٟتا ÙاÛÛ. ٟ٠زÚÙ Ø®ÙØŽØاÙÙ Ø al the thems menmenmen what what what what what had had at at had ato oo icedoiced icediced icedicedicediced icedicediced:::
at 668, 5A main Road, 8th Cross, HAL 3rd Stage, Bangalore- Karnataka State -India
âNothing can give real happiness as [can] Nibbana.â So said the Buddha
Do Good Purify Mind Attain Nibbana
âThe gift of Dhamma excels all other gifts â sabba danam dhamma danam to attain NIBBANA as Final Goal
Buddha was asked, âWhat have you gained by Meditation?â He replied âNothing!â âHowever, Buddha said, let me yell you what I lost: Anger, Anxiety, Depression, Insecurity, Fear of Old Age and Deathâ
Propagate TIPITAKA - BUDDHA AND HIS DHAMMA
When
a just born baby is kept isolated without anyone communicating with the
baby, after a few days it will speak and human natural (Prakrit)
language known as Classical Magahi Magadhi/Classical Chandaso language/Magadhi Prakrit/Classical Hela Basa (Hela Language)/Classical Pali which are the same. Buddha spoke in Magadhi. All the 7111 languages and dialects are off shoot of Classical
Magahi Magadhi. Hence all of them are Classical in nature (Prakrit) of
Human Beings, just like all other living spieces have their own
naturallanguages for communication. 111 languages are translated by https://translate.google.com
Complete Course on our Dhamma and Polity for the welfare, happiness
and peace of all Awakened Aboriginal Societies and for their Eternal
Bliss as Final Goal.
Meditate throughout life for Welfare, Happiness and Peace in all
postures of the body including, sitting, standing, lying, walking,
cycling, swimming, performing martial arts, Tai Chi, Kung Fu,
Karate,Kalari and so on.
Let us Practice and propagate
Buddhaâs Own Words as in BUDDHA AND HIS DHAMMA by Dr. B.R. Ambedkar for
doing Good and for Purification of the Mind for the Welfare, Happiness
and Peace of All Aboriginal Awakened Societies to attain Eternal Bliss
as Final Goal
wind the have wind wind wind no no no no wind no & no wind & áá±áááºááŒá±ááá»á±á¬áºá á±ááŒááºážááŸá«á ááŒááºááá¯á·áááºáááºážááááºážááŒ
á¡áá»áŸááºáá¯áá¬ážá¡ááºá¹áá«ááŸá áºáá«ážááŸááá±á¬á¡ááááááºáá¬ááºáááá¹áá¬ááºááá¯á·áá±á¬ááºááá¯ááºáá±á¬áááá¹áá¬ááºáááá¹áá¬ááºá¡áááºážááŒá®áž VIII
á¡áá»áŸááºáá¯áá¬ážá¡ááºá¹áá«ááŸá áºáá«ážááŸááá±á¬á¡ááááááºáá¬ááºáááá¹áá¬ááºááá¯á·áá±á¬ááºááá¯ááºáá±á¬áááá¹áá¬ááºáááá¹áá¬ááºá¡áááºážááŒá®áž VIII
frontâ
were burning you you you you you you you you you you you you you of of
of of of of of front front front frontâ âfront front front front you
frontâ of front front front you front you front front front front front
front front front you front you front you front you front you front you
front you front front front you front you front you front you front you
front you front you front you front front you front you front you front
you front you front you front you front you front you front you front
you front you front of front of front you front you front of front you
front you front you of you front in fire front fire of fire of fire you
fire you fire’ ‘ááŸá±á·ááŸá¬ááá·áºááá¯áá®ážááŸáá¯á·áá°ážááŒá®áá±á¬
frontâ
were burning you you you you you you you you you you you you you of of
of of of of of front front front frontâ âfront front front front you
frontâ of front front front you front you front front front front front
front front front you front you front you front you front you front you
front you front front front you front you front you front you front you
front you front you front you front front you front you front you front
you front you front you front you front you front you front you front
you front you front of front of front you front you front of front you
front you front you of you front in fire front fire of fire of fire you
fire you fire’ ‘ááŸá±á·ááŸá¬ááá·áºááá¯áá®ážááŸáá¯á·áá°ážááŒá®áá±á¬
